søndag 27. april 2014

Sentrumsløpet 2014

Mitt første gateløp. Langt unna ambisjonen. Nå gjelder det å evaluere og korrigere. Planen var å løpe kontrollert på 4:30 de fem første kilometerne, for så å forhåpentligvis øke siste halvdel. Men sånn skulle det ikke gå... 

Tiden før løpet: Trøbbel med beina de siste ukene før løpet reduserte troen på gull. Værmeldingene psyka meg ytterligere ned - stekende sol er min fiende når jeg løper. Kjente ingen snev av vinner-følelse de siste dagene før løpet. Gjorde vel heller ingen forsøk på å mobilisere riktig emosjonelt engasjement, det var liksom så mye annet å tenke på.

Løpsdagen: coachen (aka min mann) la til rette for optimal oppladning, likevel klarte jeg å stresse max for å rekke Barneløpet med MiniMe. Vi rakk imidlertid løpet og hadde en fin time i Spikersuppa, før coachen plukka opp MiniMe og unødvendig tøy. Sto i dokø et kvarters tid, varma opp 10-15 minutter og stilte meg opp i pulja. Ganske langt fremme. Følte meg ikke helt hjemme blant gateløp-folka. Svette allerede ved startstreken. Kan noen skru av den varmen???

0-1 km. Sjekk klokka, 3:50. Hold igjen. Sjekk klokka, 4:05. Hold igjen, der kommer Slotts"bakken". Å fytti hel. så mye støv! Sjekk klokka, 4:30. Ok, det er faktisk en bakke. Der er første ballong. Dette går jo veldig greit. Åpner jeg for forsiktig? Rundetid 4:26

1-2 km. Det er så varmt. Jeg koker. Kommer dette til å gå? Beina er iallfall helt fine...Rundetid 4:23

2-3 km. Dette er for varmt. Seriøst. Jeg koker. Hvor var det drikkestasjonen var? Ligger over 4:30, sett opp tempo! Der er Frognerparken. Rundetid 4:30

3-4 km Gjennom parken. Det er faktisk for varmt. Jeg kaldsvetter, har gjort det en stund allerede. Dårlig tegn. Kan jeg bryte? Må jo uansett tilbake til Spikersuppa, kan jo like gjerne løpe. Ta det med ro, det er langt igjen. Ikke engang halveis ennå. Rundetid 4:37

4-5 km. Her går det faktisk nedover, men det gjør farta også. Pinglefart. Er det mulig? Alle mulige folk løper forbi, jeg blir forbiløpt av folk som sikkert trener halvparten så mye som jeg gjør. Rundetid 4:44

5-6 km. Ahh... løpe gjennom kaldt vann. Herlig. Men nå ble jeg nødt på do. Veldig. Finnes det en type imodium for nr 1? Drikkestasjon. Jeg stopper. Faktisk. Denne drikka skal jeg ha, og jeg klarer ikke løpe og drikke fra kopp. Sinnsykt mye kopper i veien. Hvis de ikke rydder snart må de siste puljene vasse seg gjennom et berg av papirkopper. Jeg er over halvveis, men føler meg helt ferdig. Dasser videre. Det går nedover, men jeg er likeglad. Rundetid 4:54

6-7 km. Aker brygge. Der er Ingrid Christiansen, hun står og heier. Hun mener folk som løper i dag har urealistisk tro på raske resultater. Guilty as charged. Her står kanskje folka mine og heier også. Jeg må ta meg sammen, ungene må ikke se at mora løper som en looser. Rundetid 4:39

7-8 km. Dette er jogging. Jeg er raskere enn dette på en avslappa søndagstur. Alle løper forbi. Rimelig åpenbart at jeg starta for hardt. Rundetid 4:54

8-9 km. Burde satt inn et ekstra gir, men jeg gidder ikke. Har jeg vondt noe sted? Nei. Beina er helt fine, klager ikke over noe. Det gjør bare vondt i viljen. Rundetid 5:02

9-10 km. Siste km. Må folk krysse over rett foran meg hele tida? Hadde tenkt å sette opp tempo, men tror ikke jeg gidder. Gidder bittelitt, men klokka har allerede passert 46. Løpet er kjørt uansett. Blæh. Der er endelig mål. Rundetid 4:40

Hørte jeg noen si positiv splitt?

Det finnes flere mulige forklaringer på falitten:
1. Jeg tror jeg er en bedre løper enn jeg i realiteten er
2. Jeg takler ikke løpe i strålende vær. Har i så fall et potensielt problem med alle løp som går i perioden april - oktober.
3. Jeg har trent feil og ikke pressa meg nok
4. Jeg mangler grunnlag
5. Jeg svikta mentalt.

Realiteten ligger nok i en kombinasjon av alle de overnevnte. Frem mot neste løp skal jeg imidlertid jobbe med punktene 3 og 5. Særlig 5. Jeg hadde tross alt fine bein hele løpet, var fin i formen ett minutt etter løpet og kjenner ikke antydning til at kroppen har tatt i et tak nå i ettertid. Har lært at jeg må lære meg å takle at det gjør vondt, særlig på en 10 km. 

Om noen uker er det Fornebuløpet. Rekker ikke å forbedre veldig mye frem til da, men satser på å stille med et hode som er tuna inn på riktig kanal. Så får jeg se hvor mye det hjelper. 

mandag 21. april 2014

Hva har skjedd?

Ikke stort. Bare nok til at det ikke ble tid til (b)loggføring. Livet ass. Det er jaggu tidkrevende.

Jeg har løpt. Gjennomsnittlig 61 km i uka. Inklusiv 1stk terskeløkt, 1stk intervalløkt og 1stk langtur. Med unntak av de siste tre ukene. Fikk vondt i låret, løp videre og lata som ingenting, fikk mer vondt i låret, oppsøkte fysioterapeut, fikk beskjed om at jeg er skeiv i skrotten og bør ta det med ro. Så nå har jeg tatt det med ro. Har løpt 120K på tre uker... På lørdag er det Sentrumsløp. Jeg stiller, tross tvilsom oppladning. Om ikke annet for å sjekke ut hva tidenes nedtrapping gjør med formen.

Før den tid skal jeg tilbake til fysioen for å finne ut hvordan jeg kan rette opp skrottskeivheten. Når jeg skriver skeiv mener jeg egentlig svak. Mangler styrke på den ene siden. Høres ut som noe fiksbart. Sånn sett er det good news. Mulighet for å unngå nye skader. Mulighet for å bli raskere enn jeg er nå som jeg løper rundt på en svak fot.

Planen før Sentrumsløpet: pugge 4:20-tempo gjennom tusinger på mandag og onsdag. Rolig på tirsdag. Hvile torsdag og 200m intervaller på fredag. Litt ekstra søvn og et normalisert kosthold. Blir nok bra. Bra nok. Som vanlig er jeg mer usikker på skoa enn selve treninga. Har ikke fått kjøpt meg konkurransesko og nå er det egentlig for seint. Har brukt i overkant mye energi på å tråle div reviews på nett og har vært på G-Max og Loplabbet for å sjekke utvalget. Som var nedslående. Krise ass. En mulig løsning på dette (i-lands)problemet kan være Hitogami fra Mizuno som visstnok finnes på XXL. 

Uansett utfall av skrottproblematikk, skoproblematikk og løping på lørdag er (løpe)livet bra om dagen. Skogen er igjen tilgjengelig for løping! Hurra!