søndag 22. juni 2014

Treningsuke 25

Jeg burde sikkert gitt kroppen litt hvile. Men jeg løper når jeg kan, ikke når jeg bør. Og denne uka kunne jeg ofte. Neste uke blir det lite tid til løping, så jeg løp like godt for to uker nå som jeg først hadde muligheten. Kombinasjonen av
* 84 km
* begrenset med søvn (pga løpestart 05:30 man-fre)
* forkjølelse 
* tunge bein etter Birken
... har imidlertid begrensa kvaliteten på treningsuka. Og nå er beina tunge. De kjennes egentlig tyngre ut nå enn de gjorde forrige søndag. 

Det har mao. ikke blitt noen resititusjonsuke. Den er midlertidig utsatt. 

Mandag løp jeg en lett morgentur på 9km
Tirsdag løp jeg en lengre tur på 17km, fortsatt rolig
Onsdag løp jeg 10km tempo + 5km rolig
Torsdag kjørte jeg terskeløkt på mølla. Pulsen var ikke spes høy, men det var likevel tungt å komme gjennom
Fredag løp jeg rundt Maridalsvannet. Rolig. Det er så fint! 
Lørdag droppa jeg løping til fordel for en kald øl og den nye sesongen av 24. Det er ikke ofte jeg dropper planlagt (og tilgjengelig) trening, men Jack Bauer kan være veldig overbevisende 
Søndag løp jeg 16km rolig i terreng på tunge bein (igjen). Prøvde å dra opp tempo, men kroppen nekta å passere pulssone 2. Så da ble det sånn. 

Neste uke blir det færre km og (forhåpentligvis) mer fart. 

Har forøvrig kjøpt meg nye terrengsko. Inov-8 Talon 212 ( veldig originalt, I know). Men som så ofte ellers er jeg usikker på om de egentlig passer og de ligger derfor på prøve i skoeska. Sliter med å finne gode sko til mine relativt brede føtter. Har hittil løpt i terreng på Saucony Kinarva TR, som er minst et nummer for store i lengden. De begynner å bli litt hullete, så jeg må finne noen nye. For terreng er aller mest gøy på terrengsko. 

søndag 15. juni 2014

Treningsuke 23 + 24 - Oppladning til Birken

Uke 23 ble en ekstremt slapp uke. Rent bortsett fra at jeg løp motbakkeløpet Rett til værs. Etter en litt heavy uke 22 virka det som en god ide å la mandagen forbli treningsfri. Etter etter en sånn helt passe heavy tur opp på Mellomkollen tirsdag virka det som en tilsvarende god ide å ta det rolig på onsdag. Torsdag løp jeg en rolig morgentur i skogen, fredag rakk jeg ikke å trene og lørdag løp jeg en slags fartslek-runde. 1km rolig + 2km på terskel. Ganger tre. Pluss max tempo opp til Røverkollen. Vips så var helga gått og jeg sto igjen med skarve 35 km.

Uke 24 var det på tide å vekke beina. 

Starta mandagen og uka med en halvrask 5km i sola. Øver meg på å takle varme - det går sånn passe. Mandag kveld løp jeg korte intervaller. 5x100m i bratt bakke + 5x200m slak stigning. 

9 timer seinere var det blitt tirsdag morgen og tid for en intervalløkt på mølla. Jeg løper helst 6x1000, men har troen på å gå ned i antall reps og opp i intensitet før konkurranse. Derfor ble det 4x1000 i 4:00-fart. Har i vinter slitt med å holde 4:00-farta over flere drag, så det ga god følelse å konstatere at det faktisk er en viss progresjon. Måtte bare komme meg vekk fra mølla og inn i skogen for å finne fartsformen.

Onsdag løp jeg en morgenrunde i moderat tempo (høy sone2) i godt selskap. Beina skulle dermed være tilstrekkelig vekket og fikk innvilget en hviledag på torsdag. På fredag løp jeg 5km rolig - jeg klarte faktisk å ligge i sone 1 hele turen gjennom. Feiret med 5 stigningsløp a 100m. 

Oppladningen til Biken ble dermed en kombi av innfallsmetoden og skippertaksmetoden. To metoder jeg benytter i utstrakt grad til å løse ulike typer oppgaver. Funker for meg. Lørdag løp jeg Birken og beina funka som de skulle. Totalen for uke 24 ble drøyt 6 mil. 

Neste løp blir etter alt å dømme Fagervann Opp 1. juli. 2 km bakke. God grunn til å legge inn en del motbakkeløping de nærmeste to ukene. 

lørdag 14. juni 2014

Birken 2014

Er så fornøyd!

Har gleda meg max til dette løpet. Gledinga har egentlig pågått siden jeg passerte målstreken i Birken 2013. Og forventningene ble innfridd. Det var hurra-stemning fra jeg satte meg inn i bilen kl 06:45 og til jeg løp i mål ca kl 12:21. 

Det var strålende vær på Lillehammer. Altfor fint. Men varmegradene skulle ikke få ta fra meg troen på et knall-løp. Jeg drakk meg til mot hele veien opp langs E6. Heiv innpå mengder av Rødbetjuice, Red Bull, Cola og sportsdrikk og løp på do bare 4 ganger den siste timen før start. 

Var egentlig klar for dorunde nr. 5, da jeg innså at det var på tide å stille opp til start .

Km 1-2: Løper i pulje 4. Stilte meg opp langt bak. Bummer. Det går treigt! Og det er for trangt til at jeg kommer meg forbi. Her er det bare å go with the flow uten mulighet til å påvirke tempo. 

Km 3-4: Jeg kjenner at beina er klar for moro, men vi er fortsatt skviset inn i pulje-mølja. Det er såvidt folk orker å løpe i bakkene. Planen min om å gi gass i bakkene må derfor legges på hylla. Passering Finsveen over et minutt raskere enn i fjor. Juhu!

Km 5-6. Der tyngste partiet er kilometerne mellom 5 og 10. Her er det bare å bite tenna sammen og holde hodet på plass. Heldigvis har pulja løst seg mer opp slik at jeg kan holde eget tempo og finne rytmen. 

Km 7.5 Sjøseterveien. Min coach (aka min kjære) følger trolig med på mellomtidene live så jeg må gi gass frem mot tidtaker-matta. Nesten 3 min raskere enn i fjor. Dette går! 

Km 10 Mesnasaga. Et par hundre meter fra matstasjonen ligger en jente og gir høylydt uttrykk for at hun har det vondt. Selv om løypa ikke er særlig teknisk krevende, er det fort gjort å snuble i bakkene med slitne bein. Passerer på 51:42. Det er nøyaktig 4 min raskere enn i fjor. 

10-16km: Jubel ved 10km-til-mål-merket. Over halvveis! Herfra går det (nesten) bare nedover! Ferdig med det tunge partiet! Kjenner meg relativt fin og lett i kroppen. Innrømmer overfor meg selv at det var bra å bli holdt igjen av pulja i starten. Siden jeg likevel løp 4 min raskere enn i fjor gikk det fort nok. Jeg skjønner plutselig greia med negativ splitt. Ikke bare tidsmessig, men også mentalt og energimessig. Juhu igjen. Dette partiet er relativt flatt. Jeg kan lett bli lat på flata, men nå er det stadig nye rygger å jakte på. 

5:14 - 4:54 -4:35 - 4:57 - 4:43 - 4:44. God flyt, god følelse. 

Km 17-18. Bakkene. Type nedover. Jeg har øvd meg på å løpe nedoverbakker siden i fjor, men det er tydeligvis stor forskjell mellom å løpe med friske bein og å løpe tildels bratte bakker med tunge, lett skjelvende bein. Noen menn med halvannen meter lange bein tramper forbi. Jeg hadde forventa tider ned mot 4 blank, men løper på 4:42 og 4:54. 

Siste 2 km: Nå gjelder det. Jeg skal skvise ut det som er av gjenværende krefter. Denne gangen skal jeg ikke komme i mål og kjenne at jeg glatt kunne løpt noen km til. Jeg skal knapt kunne stå oppreist når jeg passerer målstreken. Det er målet. Siste lille km hører jeg speakeren i målområdet. Og min egen pust. Løper forbi en mann som sjanglende henger over en tilskuer. Det kan se ut som det er mulig å ta for hardt i også. I de siste svingene ned mot mål vet jeg at jeg ikke når 1:49. Men jeg vet også at sekunder kan skille plasseringene på resultatlista. Så jeg gir det jeg har, passerer mål og kjenner at der gikk der tomt for energi gitt. 

1:41:17. Nådde ikke målet om å vippe under 40-tallet, men er likevel kjempefornøyd. Særlig med 10. plass i klassen. Og med godfølelsen gjennom løpet sånn generelt. Pulsklokka viser gjennomsnittspuls på 180 (lav sone 4), noe som indikerer at kroppen har jobba jevnt og trutt. 

I år tok jeg 4 min på første halvdel sv løpet og kun et drøyt minutt på siste halvdel. Klarer jeg å øke tempo også på flata og nedover skal jeg komme meg godt under 1:40 og nærme meg 1:35. 

Ett år til neste år. Gledinga frem mot Birken 2015 har allerede begynt. 

onsdag 4. juni 2014

Rett til værs 2014

Har løpt mitt første, men helt klart ikke siste, motbakkeløp. Rett til værs - 4 km opp til Mellomkollen i Maridalen. Det var så gøy!

Helt grei utsikt fra toppen.

Lærdom fra løpet: Det er med løp, som med alt annet her i livet, slik at regler er kraftig oppskrytt. Ved tidligere løp har jeg forsøkt meg på "riktig oppladning". Det viser seg nå å være fullstendig bortkasta tid og energi. Utgangspunktet for tirsdagen var 
* en 10-mils uke i beina, avslutta med historisk lang 30 km (økning i treningsmengde med 30% fungerer altså like fint som reduksjon på 30%)
* minimalt med mat, som ble kompensert med tre kjappe sjokoladeboller rett før løpet 
* stress i kroppen. Hadde en travel dag på jobb og bestemte meg for å stille halvannentime før start

Jeg rakk likevel frem i god tid og varma opp med rolig løping. Så mange som løp i tempo opp bakkene under oppvarming. Mulig regelen om å ikke dra på seg syre før løpet også er oppskrytt, men med en solid klump sjokoladebolle i magen var det uansett ikke et alternativ for min del. 

Målet for løpet var å unngå sisteplass, å ha en god følelse gjennom løpet og å få en mental revansj etter Sentrumsløpet. 

Den første drøye kilometeren gikk på grus, med begrensa stigning. Startfart de første 1000 lå på 4:50-ish og det kjentes helt greit. Flater og fart er ikke min sterke side. Så bar det ut på sti. Her er jeg mer i mitt rette element. Hoppet over røtter og bykset opp de første bakkene mens jeg kjente at godfølelsen kom. Løp forbi en del folk og hadde et par stykker som lå jevnt i ryggen på meg uten å ville forbi. Mellom 2,5 og 3 km ble det tyngre. Jeg gikk i bakkepartiene og brukte en liten evighet på det stykket. Da jeg passerte 3 km burde jeg muligens gunna på. En fire-fem stykker raste forbi meg den siste kilometeren, mens jeg holdt litt igjen. Plutselig var vi oppe, men da var det for sent å brenne det som var igjen av krutt. Et lite stykke tørr myr og så var jeg i mål.

Ante ikke hvordan det gikk tids- og resultatmessig (glemte å slå av klokka), men jeg var kjempefornøyd! Alle tre målene var nådd. Dessuten overlevde jeg varmen - det er en seier i seg selv. 

Jeg liker å løpe bakker. Det jeg ikke liker så godt er å måtte betale for bakkeløpingen når jeg skal holde farten oppe på flatere partier etterpå. Dermed synes rene motbakkeløp å være en bra greie for meg. Her er det bare å gå all in uten å tenke på konsekvensene. Det er nesten som å være tenåring igjen. 

Liker også mindre, upretensiøse løp. 100 deltagere og arrangører med dugnadsånd skaper god stemning.

Ser av resultatlista at jeg løp på 30:32 og endte på 8. plass. Gleder meg allerede til neste år - da kjenner jeg løypa og skal godt under 30! 

søndag 1. juni 2014

Treningsuke 22 - tallet er hundre

Tredje siste uke før Birken. Har hatt tid (les: to dager barnefri) til å trene litt ekstra og med en særs lang tur på ukens siste dag nådde jeg akkurat 100. Årets første 100-uke. Luksus.

Det har blitt en del høydemeter. Har løpt de fleste av ukens kilometre i skogen og merker at det har en positiv effekt på formen. Og som mange andre skogsløpere har jeg et masochistisk forhold til melkesyre. Det gjør vondt, men samtidig er det litt digg å kjenne at det fylles på. Såpass mange kilometre i oppoverbakker har gitt meg tid til å fundere litt på konseptet melkesyre. Hva slags syre snakker vi om egentlig? Forståsegpåere omtaler det som gift. Det er visst ikke meningen at man skal dra på seg syre i tide og utide. På vei ned fra Røverkollen fredag følte jeg meg som en tikkende syrebombe. Hadde jeg brukket foten måtte folk i verneutstyr rykket ut og fiksa meg. 

Det har også blitt en skikkelig langtur. 3 mil faktisk. Når sant skal sies har jeg aldri løpt så lang før. Tok det veldig rolig og drakk store mengder solbærsaft. Den safta, eller sirupen som det mer riktig heter, inneholder 11% sukker. Tror glykogenlagrene var fullere etter endt tur enn ved oppstart. Beina var fine og kunne nok klart en drøy mil til. Men maraton står ikke på programmet. Har liksom ikke ubegrensa muligheter til 3-timer treningsturer. 



Sånn ble uka, oppsummert:

Mandag: 9 km rolig morgenjogg i skogen. 45/15-intervaller på kvelden. 3x10 i 15 km/t
Tirsdag: over+under terskel, kontrollert på mølle. 7 km rolig skogstur på kvelden
Onsdag: 17 km rolig morgenjogg i skogen
Torsdag: 9 km moderat i skogen
Fredag: 13 km med tempo opp på Røverkollen (konkurrerer med meg selv om å komme opp raskest mulig)
Lørdag: Slaraffenliv
Søndag: 30 km rolig skog og asfalt

To uker til Birken. Trening etter innfallsmetoden, men i langt mindre omfang enn denne uka. Ambisjonene for løpet er lagt på hylla til neste år, men jeg gleder meg til løpet. Håper bare finværet roer seg før den tid.