Asics Gel-Excell33 2

Hvor mange ledd er det i en fot? Spørsmålet har egentlig aldri interessert meg, anatomi er ikke min sterke side. Men nå vet jeg det. 33. Det er 33 ledd i en fot. Visstnok. Asics påstår at de nå lager sko som tar hensyn til alle treogtredve. Og for å virkelig understreke det heter serien 33. Lyte, Excell og Super J og Electro. Some fancy shit. 

Jeg har løpt en del i et par knæsj rosa Gel-Excell 33 2 i det siste. Fikk dem billig fordi 3-ern var på vei inn, og tenkte at de ville være en fin avveksling til mine favoritt-Mizunoer (aka Wave Rider). De veier ca det samme og har ca samme dropp. Nå som det ligger nysnø på veien hver dag er WR midlertidig parkert i skohylla. De har nemlig en lang "renne" midt under (sikkert for å redusere vekta), og der pakker det seg komiske mengder snø. Dermed ligner de plutselig på sånne masai-sko. Og det løper jeg ikke i altså. 

Nok om masai-Mizunoer. Det har altså blitt noen mil på Excell-skoa den siste måneden. I begynnelsen syns jeg det var i overkant mye demping, og jeg savnet responsen som WR gir. Men demping skal være bra for beina så jeg humpet videre. Asics Gel-Excell skal ifølge reklamen bidra til at løperen gradvis utvikler forfotteknikk. Jeg har egentlig ikke noe sterkt ønske om å løpe på forfot. Registrerer at det er delte meninger om hvorvidt det er bra å lande på forfot, og tenker for egen del at jeg har andre teknikk-ting å konsentrere meg om. Men etter noen mil på Excellene skjedde det noe. Jeg merket det først på en langtur på de relativt tunge og klumpete Asics Gel-Nimbus skoa mine. De er definitivt ikke forfot-sko. Men plutselig føltes det mest naturlig å løpe forfot også på Asics' svar på Buffalo-sko. Sprøtt. Etter noen slike turer ble jeg kake i leggene. Gradvis tilvenning du liksom. 

Føler meg egentlig litt lurt. De så så uskyldig ut, der de sto rosa og små-klumpete i butikkhylla. Og kun uker senere er jeg på forfot-kjøret... 

Men de er gode asså. Liker dem bedre og bedre. 

Treningsuke 4

Den ukas gladnyhet: det har blitt mindre lapskaus. Ukens litt dårligere nyhet: jeg har fortsatt en lang vei å gå (alt. løpe) før jeg virkelig får fremgang. En bra start vil være om jeg etterhvert skjønner hvordan kroppen reagerer på (ulike typer) trening.

Uka oppsummert:

Mandag: rolig morgenjogg 9 km

Tirsdag: moderat langkjøring 17 km

Onsdag: hvile

Torsdag: mølleintervall 8x1000

Fredag: hvile

Lørdag: rolig langkjøring i sone1 16 km

Søndag: rolig jogg i sone1-2 10 km

Denne uka har jeg revurdert treninga mi. Og øvd meg på å løpe rolig. Har skjønt at jeg må lære meg å ligge i sone 1 og 2. Og strukturering av treningsuka forutsetter mer enn å legge inn en intervalløkt. 

Apropos intervaller: tror det er behov for revurdering også her. Denne uka senket jeg farten noe, og lå jevnt på 13.5. Til gjengjeld kortet jeg ned pausene til 1 minutt og kjørte 8 runder. God følelse hele veien, men jeg ser at jeg blir liggende i sone5 på alle dragene. 

Har løpt mye med Asics Gel-Excell33 2 i det siste, og er snart klar for å vurdere skoa. De er anderledes enn jeg trodde. 

Høyt turtall på lavt gir

"Du løper som ei jente" fikk jeg høre. Vel, det finnes en naturlig forklaring på det. "Mange jentet løper som gamle damer kjører bil: høyt turtall på lavt gir". Jasså. Jeg lar meg lett provosere når folk (les: menn) drar jentekortet. Særlig når de har rett.

Jeg hadde bedt om innspill til treningsopplegg frem mot Sentrumsløpet. Fortalt om hvordan jeg trener. Sagt at jeg ikke gidder å løpe i sone 1. "Da blir du ikke rask. Du bør kunne løpe mila sub 40, men det klarer du aldri om du ikke lærer deg å løpe i sone 1. Du vil aldri få grunnlaget du trenger". 

Hmmm... Jeg må altså løpe saktere for å bli raskere. Det er jo logisk... Men nå har jeg lest litt. Og motvillig innsett at jeg har tatt feil. Rolig løping er ikke forbeholdt eliteutøverne som trener hundre timer i uka. Eller slappingene. Eller kroppsbyggerne som ikke tør bevege seg raskere i frykt for at overarmene eller lårene skal sprekke (alt. frykten for å brenne et par gram muskler). Differensiering av øktene handler ikke bare om å skru opp intensiteten på enkelte økter. Det handler også om lavere intensitet på andre økter. 

I dag løp jeg langturen i sone 1. Og jeg klarte det. Økta ble 4 km kortere enn den vanligvis gjør, men jeg har skjønt at jeg bør slutte å telle distanse. Det er tid som teller. Jeg fant ut at det faktisk går an å ha helt ok tempo i sone 1. Det går an å løpe i bakkene også, så lenge jeg følger med på pulsklokka. Og jeg døde ikke av kjedsomhet. Med musikk i øret og innstillingen (les: troen på at dette funker) i orden var det faktisk litt digg å flyte avgårde i uanstrengende tempo. 

Det går fremover. Tror jeg. 

Treningsuke 3

Noen uker blir ikke som planlagt. Denne uka var en slik. Jeg skulle løpe masse. Men så skjedde det så masse annet. Fine ting, som forutsatte tid og tilstedeværelse. Noen ble født, noen kom på overraskelsesbesøk og noen hadde bursdag. Jeg er egentlig ganske flink til å finne tid til trening innimellom jobb, familie og denslags. Men noen ganger er det riktig å prioritere anderledes.

Tirsdag: mølleintervall 5x1000

Onsdag: morgenløping 17 km

Søndag: langtur 20 km

Totalt: 45 km

Selv om det ikke ble særlig mange økter denne uka, er jeg godt fornøyd med de tre jeg ikk gjennomført.

Tirsdag løp jeg intervaller på mølla. Fem tusenmetre i farten 13.5, 14, 14.5, 15, 14.5. Hadde planer om å løpe en til, men køa for dem som ventet på mølla begynte å bli lang. 

Onsdag løp jeg langtur om morgenen. Tok det med ro siden jeg fortsatt hadde intervalløkta i beina, og løp i 6 min/km. Fint å løpe på snø, beina får mye mindre juling enn når jeg dunker avgårde på bar asfalt.

I helgen var det oppkjørte løyper i marka. Derfor ble det fem timer på ski med 5-åringen og ingen løping. Vi tok samme turen på søndag. Begrenset treningseffekt, men pumpa går når jeg drar henne med sele opp de tyngste bakkene.

Langturen på søndag ble veldig bra. Drøyt 20 km langs samme løype dom foregående helger, i 5:13-fart. 

Bra kvalitet tross lite kvantitet. Noen uker må det bli slik. Og det er ennå lenge igjen til 26. april. 

To ski or not to ski

Drømmer om dette: 

 

Men tenker også ganske mye på dette:

Og tiden til trening er, som alltid, begrenset...

#eksistensielle_problemstillinger

Treningsuke 2

Mandag: mølleintervall 6x1000

Tirsdag: morgenjogg 13 km

Torsdag: morgenjogg 9 km

Lørdag: langkjøring 21 km

Søndag: skogstur 11 km

Totalt: 63 km

Mandagens mølleøkt må betegnes som vellykket. Det går stadig fremover med intervallene. Løp seks 1000-metere i tempo 13.5, 14, 14.5, 15, 14.5 og 14. Brukte pulsbelte på mølla for første gang, og det var gøy. 

Har makspuls på 190-ish, og det ser ut som om pulsen ligger der den bør på en slik økt. Hvis jeg skal være helt ærlig var det faktisk ganske fint. Iallfall etterpå.

12 timer etter mølleøkta tok jeg avgårde på en morgenjogg. Shit, det var tungt! Bra bekreftelse på at kroppen hadde jobbet godt kvelden før, men egentlig meningsløst og halse rundt med sliten kropp når jeg uansett ikke klarer å ligge i restitueringstempo. 

Tok det derfor med ro noen dager, kun en lett morgenjoggings på torsdag. Før lørdagen og planer om langtur. Turen ble veldig bra. Sånn så det ut da jeg starta: 

Neida. Hadde bare litt satellitt-trøbbel. Fikk først melding om at jeg løp en km i lett nedoverbakke på 7 minutter. Det var rart, men ikke umulig at jeg var tyngre i beina enn det kjentes ut som. Senere fikk jeg melding om at jeg løp en km på rett over 4. Wow, tenkte jeg. Dette går unna! Så løp jeg km på 3 og 2:25. Da skjønte jeg at noe var galt. Enten har jeg på magisk vis fått superform. Kanskje finnes det en løpefe som drysser løpepulver over heldige utvalgte mens de sover om natta? Eller så er det noe med klokka. Jeg stoler på den nye klokka mi, og tenkte at det gjerne kan være det første. Men det var det altså ikke. Tempo var uansett helt ok, gjennomsnitt på 5:12 i en løype som inkluderer en del høydemeter.

På søndag var det plutselig vinter og flott å løpe i skogen hvor det har vært veldig bløtt de siste månedene. 

Ål in ål en bra treningsuke. Særlig fornøyd med intervalløkta og langturen. Har skjønt at det lønner seg å investere i kvalitetsøkter, og denne uka lyktes jeg med det. Satser på litt større mengde neste uke, så fremt det ikke kommer masse snø og jeg havner på ski-kjøret.

Sko

Jeg har vært litt anti utstyrshysteri blant hobbymosjonister. Derfor besto min skopark lenge av ett par sko. De var kjøpt utelukkende på bakgrunn av følgende to kriterier: 1) Pris, og 2) Sånn ca passe størrelse. Skoa løp jeg med til de var utslitte, og så kjøpte jeg nye.  Etter en del knetrøbbel innså jeg imidlertid at jeg måtte revurdere innstillingen til skokjøp. Jeg gikk akademisk til verks og leste meg opp. Snakket med tilgjengelig ekspertise. Tok en løpstest. Og ble transformert til hobbymosjonistenes svar på Imelda Marcos (skogal fillipinsk presidentfrue, red.anm.). Jeg var hekta. Leste skotester til øye ble vått. Sluttet å møte øynene til folk fordi jeg utelukkende fokuserte på fottøyet. Droppa lunsj på jobb for å få tid til en liten tur på sportsbutikken. Brukte penger jeg ikke hadde på nye sko jeg ikke trengte. Osv. Innså tilslutt at jeg måtte gjøre en av to:

1. Legge meg inn til rehabilitering, eller

2. Formulere noen gode livsløgner.

Jeg valgte selvfølgelig det siste:

Det koster ikke (veldig) mye mer for et par sko i måneden enn et medlemskap hos SATS.

Mennesker (iallfall noen) blir lykkelig av å se på, tenke på og lukte på nye løpesko. 

Investering i sko er (indirekte) investering i egen helse. Og god helse er jo priceless. 

Har mange flere på lager.

Anyways. Skoparken p.t består av følgende:

Mizuno Wave Rider 16
Vekt: 241 (str. 39)
Drop: 12 mm

Favorittene. De er såpass gode at jeg ikke klarte å finne noen grunn til ikke å kjøpe et ekstra par. Lette og fine, men gir det jeg trenger av demping. Bruker dem både på lange og kortere turer. Føttene mine er ganske brede, vrista er høy og en del merker passer ikke mine føtter. Men Mizuno sitter perfekt. Hvis jeg (av en eller annen grunn) skulle tatt med 1 ting til en øde øy, hadde jeg tatt med Mizuno Wave Rider. 

Asics Gel-Nimbus 15
Vekt: 302 (str. 40)
Drop: 10 mm

De fornuftige. Fornuftig blir ofte assosiert med kjedelig. Og det er - i alle fall i dette tilfellet - helt riktig. Det finnes ingenting spennende med disse skoa, med unntak av fargen, men de er en life-savior (eller leg-savior) når leggene er stive og når knærne truer med å gå ut i streik. Forholdet mellom meg og Nimbusene vil aldri bli lidenskapelig, men jeg er likevel veldig glad i dem. De stiller trofast opp når alle andre svikter. 

Asics Gel-Excell33 2
Vekt: 247 (str. 40)
Drop: 10 mm

De nye. Har ikke blitt skikkelig kjent med disse enda. Kjøpte dem som et alternativ til Wave Rider, men selv om vekta er tilnærmet lik føles Gel-Excell33 som litt tyngre sko. Det er uansett urettferdig å sammenligne med favorittene. Særlig på tynt grunnlag. Jeg har trua, vi må bare bli litt bedre kjent.

 

Asics DS-Trainer 18
Vekt: 244 (str. 40)
Drop: 9 mm
De egenrådige. Disse skoa bruker jeg når jeg løper intervall, og på korte tempoturer. Når jeg tenker på disse skoa har jeg derfor null assosiasjoner til fin natur, rolig morgenstund, Maria Mena eller andre avslappende elementer. Disse to har en tendens til å dra opp tempoet mer enn beina egentlig orker. De kjører på uten tanke på andre enn seg selv. Men jeg liker initiativet og henger med som best jeg kan. 

Saucony Kinarva TR
Vekt: 239
Drop: 4 mm
Vi har et love/hate-relationship. For det første er Saucony sine sko egentlig for smale for meg. Skoene er derfor en størrelse for store i lengden. For det andre ser de veldig ut som sko man løp med i Sovjet på 70-tallet. (Har ikke full kontroll på skoutvalget i USSR på den tida, men vil tro det gikk mye i sort, grått og rødt. Og doping-store størrelser). For det tredje mistenker jeg Kinarvaene for å være skyldig i å påføre meg knetrøbbel og en amputert løpesommer, etter å ha løpt litt for mye med dem på hardt grusunderlag. Pluss at grepet ikke er det beste. Skoene ler rått av meg hver gang de sender meg på trynet ut i gjørma. På den andre siden har de gitt meg noen utrolig bra løpsopplevelser. Både i form av løp (Birken) og løping i høyt tempo over myrer, blåbærlyng og setervoller. Og fargen er helt riktig til bruken. Gråsort går godt til brunt (ifølge et fargekurs for terrengløpere jeg tok en gang...), og etter litt vassing i bekken er de som nye. 

Kritiske røster vil muligens hevde at det begynner å bli trangt på skohylla i gangen. Det er bare tull, for vi bor i et hus hvor alternative rømningsveier kan benyttes i tilfelle brann hvor sko blokkerer utgangen. Har derfor en ønskeliste for nye sko:

• Jeg ønsker meg terrengsko med bedre grep. Kanskje orienteringssko. Kanskje VJ. (Men de er også smale...)
• Jeg ønsker meg terrengsko med demping. Fordi jeg løper mye kombinert sti/grus. 
• Jeg ønsker meg konkurransesko. 

Led Leanser H7 - min venn i vinterhalvåret

Hodelykt er et must for vinterløping. Med eget lys er jeg ikke stucked til lysløyper eller gatebelyst asfalt, men jeg kan løpe rundt i skogen som jeg vil. Og der er det fint! I skogen, om vinteren, når det er mørkt altså. Jeg løper også mye tidlig om morgenen, og da er det manko på lys i lysløypene enkelte steder. Kjøpte hodelykt primært for bruk til skiturer, men har endt opp med å bruke den mest til løping.

Lykta er en relativt rimelig Led Leanser H7. Den er lett, bare 117 gram, og sitter godt på hodet. Jeg kan enkelt justere både fokus og styrke under løpeturen - også med hansker på. Lysstyrken er 160 lumen. Den er ikke vanntett, men jeg har brukt den i regn og kraftig sludd uten problemer. Kjøpte den på G-Max for drøyt 300 spenn. Har brukt den i ett år, og så vidt jeg kan se er det null slitasje. Den har vært relativt hardt brukt. I tillegg til at den har vært med på adskillige løpeturer har den også ligget og slengt i treningsbagen, den har falt ned på harde baderomsfliser gjentatte ganger, og - ikke minst - junior leker stadig med den. Lykta går på 3xAAA batterier. Jeg syns dette er en fordel sammenlignet med oppladbare batterier. Det er alltids plass til ekstrabatterier i en lomme når man er på tur, for det er kjipt å bli stående midt i ulendt terreng i bekmørke. Ser av enkelte produktomtaler at den får trekk for kort batteritid, men (etter mitt synspunkt) holder batteriene lenge. Jeg har skifta et par ganger i løpet av et år.

Summa summarum: jeg er veldig happy med lykta! Ganske viktig med en lykt man kan stole på når man løper om vinteren, særlig i skogen.

Treningsuke 1

Mandag: 4x4 intervall

Tirsdag: Langtur 21 km

Torsdag: Langtur i skogen 21 km

Fredag: Morgenløping på asfalt 17 km

Lørdag: Løping i skogen 10 km

Totalt 77km

Planen om å ha en plan (med treningen) går sånn passe. Har hatt litt vondt i beina etter mye løping på isete asfalt - med brodder - og planla derfor en rolig uke. Resultat: 77 km. Det er ikke innafor min definisjon på en rolig uke. Har riktignok klart å løpe i relativ rolig tempo, men det skyldes nok hovedsakelig tunge bein, samt slaps, snø og is på veiene.

Startet uken med en intervalløkt - 4x4 i motbakke. Intervall på isføre er ikke optimalt, men jeg hadde grei fart. Faktisk bedre enn da jeg løp på samme sted tidligere i høst. Kanskje gir intervalløktene på mølle har gitt litt mer fart i beina. Er likevel usikker på hvordan jeg best legger opp disse intervallene nå, flere måneder før første startnummer skal på brystet. 4x4 - med eller uten bakker? 1000m på mølle? Langintervall med lavere puls? Eller korte intervaller opp mot makspuls? Har forsøkt å konferert med ekspertise, både virtuelt og irl, og variasjon i synspunkter øker proporsjonalt med antall eksperter. 

3 relativt lange turer på fire dager funket fint. Løp gjennom Nordmarka/Lillomarka på torsdag og det var knall. Regn de første kilometerne, men så ble det stille snøfall i skogen, mørkt og folketomt. Fine greier. Veldig bra for beina å løpe på grus og 10 cm nysnø, jeg kjente minimalt av de 21 kilometerne i beina etterpå. De påfølgende 38 som ble tilbakelagt på asfalt langs Rv4 var liksom ikke helt det samme. 

Lørdag skulle jeg gjennomføre en restitusjonsøkt i sone 1. Etter tips fra en kollega som mener at mengdetrening bør gjennomføres i sone 1 og 2. Sånn ser det ut når jeg forsøker å løpe i sone 1:

Konkluderte med at jeg må finne formen uten trening i sone 1. Jeg har alltid begrenset med treningstid til rådighet og da sløser jeg ikke bort tid til å valse rundt rett over gå-tempo. Når jeg løper, jakter jeg på godfølelsen. Frihetsfølelsen, avkoblingen, endorfinene - alt det der. Og det finner jeg ikke i sone 1. Så da er iallefall det avklart. Mitt treningsopplegg vil ikke inkludere sone 1. 

2014 er i gang og ferien er over. Snart må jeg komme opp med en plan.