Sko

Jeg har vært litt anti utstyrshysteri blant hobbymosjonister. Derfor besto min skopark lenge av ett par sko. De var kjøpt utelukkende på bakgrunn av følgende to kriterier: 1) Pris, og 2) Sånn ca passe størrelse. Skoa løp jeg med til de var utslitte, og så kjøpte jeg nye.  Etter en del knetrøbbel innså jeg imidlertid at jeg måtte revurdere innstillingen til skokjøp. Jeg gikk akademisk til verks og leste meg opp. Snakket med tilgjengelig ekspertise. Tok en løpstest. Og ble transformert til hobbymosjonistenes svar på Imelda Marcos (skogal fillipinsk presidentfrue, red.anm.). Jeg var hekta. Leste skotester til øye ble vått. Sluttet å møte øynene til folk fordi jeg utelukkende fokuserte på fottøyet. Droppa lunsj på jobb for å få tid til en liten tur på sportsbutikken. Brukte penger jeg ikke hadde på nye sko jeg ikke trengte. Osv. Innså tilslutt at jeg måtte gjøre en av to:

1. Legge meg inn til rehabilitering, eller

2. Formulere noen gode livsløgner.

Jeg valgte selvfølgelig det siste:

Det koster ikke (veldig) mye mer for et par sko i måneden enn et medlemskap hos SATS.

Mennesker (iallfall noen) blir lykkelig av å se på, tenke på og lukte på nye løpesko. 

Investering i sko er (indirekte) investering i egen helse. Og god helse er jo priceless. 

Har mange flere på lager.

Anyways. Skoparken p.t består av følgende:

Mizuno Wave Rider 16
Vekt: 241 (str. 39)
Drop: 12 mm

Favorittene. De er såpass gode at jeg ikke klarte å finne noen grunn til ikke å kjøpe et ekstra par. Lette og fine, men gir det jeg trenger av demping. Bruker dem både på lange og kortere turer. Føttene mine er ganske brede, vrista er høy og en del merker passer ikke mine føtter. Men Mizuno sitter perfekt. Hvis jeg (av en eller annen grunn) skulle tatt med 1 ting til en øde øy, hadde jeg tatt med Mizuno Wave Rider. 

Asics Gel-Nimbus 15
Vekt: 302 (str. 40)
Drop: 10 mm

De fornuftige. Fornuftig blir ofte assosiert med kjedelig. Og det er - i alle fall i dette tilfellet - helt riktig. Det finnes ingenting spennende med disse skoa, med unntak av fargen, men de er en life-savior (eller leg-savior) når leggene er stive og når knærne truer med å gå ut i streik. Forholdet mellom meg og Nimbusene vil aldri bli lidenskapelig, men jeg er likevel veldig glad i dem. De stiller trofast opp når alle andre svikter. 

Asics Gel-Excell33 2
Vekt: 247 (str. 40)
Drop: 10 mm

De nye. Har ikke blitt skikkelig kjent med disse enda. Kjøpte dem som et alternativ til Wave Rider, men selv om vekta er tilnærmet lik føles Gel-Excell33 som litt tyngre sko. Det er uansett urettferdig å sammenligne med favorittene. Særlig på tynt grunnlag. Jeg har trua, vi må bare bli litt bedre kjent.

 

Asics DS-Trainer 18
Vekt: 244 (str. 40)
Drop: 9 mm
De egenrådige. Disse skoa bruker jeg når jeg løper intervall, og på korte tempoturer. Når jeg tenker på disse skoa har jeg derfor null assosiasjoner til fin natur, rolig morgenstund, Maria Mena eller andre avslappende elementer. Disse to har en tendens til å dra opp tempoet mer enn beina egentlig orker. De kjører på uten tanke på andre enn seg selv. Men jeg liker initiativet og henger med som best jeg kan. 

Saucony Kinarva TR
Vekt: 239
Drop: 4 mm
Vi har et love/hate-relationship. For det første er Saucony sine sko egentlig for smale for meg. Skoene er derfor en størrelse for store i lengden. For det andre ser de veldig ut som sko man løp med i Sovjet på 70-tallet. (Har ikke full kontroll på skoutvalget i USSR på den tida, men vil tro det gikk mye i sort, grått og rødt. Og doping-store størrelser). For det tredje mistenker jeg Kinarvaene for å være skyldig i å påføre meg knetrøbbel og en amputert løpesommer, etter å ha løpt litt for mye med dem på hardt grusunderlag. Pluss at grepet ikke er det beste. Skoene ler rått av meg hver gang de sender meg på trynet ut i gjørma. På den andre siden har de gitt meg noen utrolig bra løpsopplevelser. Både i form av løp (Birken) og løping i høyt tempo over myrer, blåbærlyng og setervoller. Og fargen er helt riktig til bruken. Gråsort går godt til brunt (ifølge et fargekurs for terrengløpere jeg tok en gang...), og etter litt vassing i bekken er de som nye. 

Kritiske røster vil muligens hevde at det begynner å bli trangt på skohylla i gangen. Det er bare tull, for vi bor i et hus hvor alternative rømningsveier kan benyttes i tilfelle brann hvor sko blokkerer utgangen. Har derfor en ønskeliste for nye sko:

• Jeg ønsker meg terrengsko med bedre grep. Kanskje orienteringssko. Kanskje VJ. (Men de er også smale...)
• Jeg ønsker meg terrengsko med demping. Fordi jeg løper mye kombinert sti/grus. 
• Jeg ønsker meg konkurransesko.