Lærdom fra løpet: Det er med løp, som med alt annet her i livet, slik at regler er kraftig oppskrytt. Ved tidligere løp har jeg forsøkt meg på "riktig oppladning". Det viser seg nå å være fullstendig bortkasta tid og energi. Utgangspunktet for tirsdagen var
* en 10-mils uke i beina, avslutta med historisk lang 30 km (økning i treningsmengde med 30% fungerer altså like fint som reduksjon på 30%)
* minimalt med mat, som ble kompensert med tre kjappe sjokoladeboller rett før løpet
* stress i kroppen. Hadde en travel dag på jobb og bestemte meg for å stille halvannentime før start
Jeg rakk likevel frem i god tid og varma opp med rolig løping. Så mange som løp i tempo opp bakkene under oppvarming. Mulig regelen om å ikke dra på seg syre før løpet også er oppskrytt, men med en solid klump sjokoladebolle i magen var det uansett ikke et alternativ for min del.
Målet for løpet var å unngå sisteplass, å ha en god følelse gjennom løpet og å få en mental revansj etter Sentrumsløpet.
Den første drøye kilometeren gikk på grus, med begrensa stigning. Startfart de første 1000 lå på 4:50-ish og det kjentes helt greit. Flater og fart er ikke min sterke side. Så bar det ut på sti. Her er jeg mer i mitt rette element. Hoppet over røtter og bykset opp de første bakkene mens jeg kjente at godfølelsen kom. Løp forbi en del folk og hadde et par stykker som lå jevnt i ryggen på meg uten å ville forbi. Mellom 2,5 og 3 km ble det tyngre. Jeg gikk i bakkepartiene og brukte en liten evighet på det stykket. Da jeg passerte 3 km burde jeg muligens gunna på. En fire-fem stykker raste forbi meg den siste kilometeren, mens jeg holdt litt igjen. Plutselig var vi oppe, men da var det for sent å brenne det som var igjen av krutt. Et lite stykke tørr myr og så var jeg i mål.
Ante ikke hvordan det gikk tids- og resultatmessig (glemte å slå av klokka), men jeg var kjempefornøyd! Alle tre målene var nådd. Dessuten overlevde jeg varmen - det er en seier i seg selv.
Jeg liker å løpe bakker. Det jeg ikke liker så godt er å måtte betale for bakkeløpingen når jeg skal holde farten oppe på flatere partier etterpå. Dermed synes rene motbakkeløp å være en bra greie for meg. Her er det bare å gå all in uten å tenke på konsekvensene. Det er nesten som å være tenåring igjen.
Liker også mindre, upretensiøse løp. 100 deltagere og arrangører med dugnadsånd skaper god stemning.
Ser av resultatlista at jeg løp på 30:32 og endte på 8. plass. Gleder meg allerede til neste år - da kjenner jeg løypa og skal godt under 30!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar