Birken 2014

Er så fornøyd!

Har gleda meg max til dette løpet. Gledinga har egentlig pågått siden jeg passerte målstreken i Birken 2013. Og forventningene ble innfridd. Det var hurra-stemning fra jeg satte meg inn i bilen kl 06:45 og til jeg løp i mål ca kl 12:21. 

Det var strålende vær på Lillehammer. Altfor fint. Men varmegradene skulle ikke få ta fra meg troen på et knall-løp. Jeg drakk meg til mot hele veien opp langs E6. Heiv innpå mengder av Rødbetjuice, Red Bull, Cola og sportsdrikk og løp på do bare 4 ganger den siste timen før start. 

Var egentlig klar for dorunde nr. 5, da jeg innså at det var på tide å stille opp til start .

Km 1-2: Løper i pulje 4. Stilte meg opp langt bak. Bummer. Det går treigt! Og det er for trangt til at jeg kommer meg forbi. Her er det bare å go with the flow uten mulighet til å påvirke tempo. 

Km 3-4: Jeg kjenner at beina er klar for moro, men vi er fortsatt skviset inn i pulje-mølja. Det er såvidt folk orker å løpe i bakkene. Planen min om å gi gass i bakkene må derfor legges på hylla. Passering Finsveen over et minutt raskere enn i fjor. Juhu!

Km 5-6. Der tyngste partiet er kilometerne mellom 5 og 10. Her er det bare å bite tenna sammen og holde hodet på plass. Heldigvis har pulja løst seg mer opp slik at jeg kan holde eget tempo og finne rytmen. 

Km 7.5 Sjøseterveien. Min coach (aka min kjære) følger trolig med på mellomtidene live så jeg må gi gass frem mot tidtaker-matta. Nesten 3 min raskere enn i fjor. Dette går! 

Km 10 Mesnasaga. Et par hundre meter fra matstasjonen ligger en jente og gir høylydt uttrykk for at hun har det vondt. Selv om løypa ikke er særlig teknisk krevende, er det fort gjort å snuble i bakkene med slitne bein. Passerer på 51:42. Det er nøyaktig 4 min raskere enn i fjor. 

10-16km: Jubel ved 10km-til-mål-merket. Over halvveis! Herfra går det (nesten) bare nedover! Ferdig med det tunge partiet! Kjenner meg relativt fin og lett i kroppen. Innrømmer overfor meg selv at det var bra å bli holdt igjen av pulja i starten. Siden jeg likevel løp 4 min raskere enn i fjor gikk det fort nok. Jeg skjønner plutselig greia med negativ splitt. Ikke bare tidsmessig, men også mentalt og energimessig. Juhu igjen. Dette partiet er relativt flatt. Jeg kan lett bli lat på flata, men nå er det stadig nye rygger å jakte på. 

5:14 - 4:54 -4:35 - 4:57 - 4:43 - 4:44. God flyt, god følelse. 

Km 17-18. Bakkene. Type nedover. Jeg har øvd meg på å løpe nedoverbakker siden i fjor, men det er tydeligvis stor forskjell mellom å løpe med friske bein og å løpe tildels bratte bakker med tunge, lett skjelvende bein. Noen menn med halvannen meter lange bein tramper forbi. Jeg hadde forventa tider ned mot 4 blank, men løper på 4:42 og 4:54. 

Siste 2 km: Nå gjelder det. Jeg skal skvise ut det som er av gjenværende krefter. Denne gangen skal jeg ikke komme i mål og kjenne at jeg glatt kunne løpt noen km til. Jeg skal knapt kunne stå oppreist når jeg passerer målstreken. Det er målet. Siste lille km hører jeg speakeren i målområdet. Og min egen pust. Løper forbi en mann som sjanglende henger over en tilskuer. Det kan se ut som det er mulig å ta for hardt i også. I de siste svingene ned mot mål vet jeg at jeg ikke når 1:49. Men jeg vet også at sekunder kan skille plasseringene på resultatlista. Så jeg gir det jeg har, passerer mål og kjenner at der gikk der tomt for energi gitt. 

1:41:17. Nådde ikke målet om å vippe under 40-tallet, men er likevel kjempefornøyd. Særlig med 10. plass i klassen. Og med godfølelsen gjennom løpet sånn generelt. Pulsklokka viser gjennomsnittspuls på 180 (lav sone 4), noe som indikerer at kroppen har jobba jevnt og trutt. 

I år tok jeg 4 min på første halvdel sv løpet og kun et drøyt minutt på siste halvdel. Klarer jeg å øke tempo også på flata og nedover skal jeg komme meg godt under 1:40 og nærme meg 1:35. 

Ett år til neste år. Gledinga frem mot Birken 2015 har allerede begynt.