Det har blitt en del høydemeter. Har løpt de fleste av ukens kilometre i skogen og merker at det har en positiv effekt på formen. Og som mange andre skogsløpere har jeg et masochistisk forhold til melkesyre. Det gjør vondt, men samtidig er det litt digg å kjenne at det fylles på. Såpass mange kilometre i oppoverbakker har gitt meg tid til å fundere litt på konseptet melkesyre. Hva slags syre snakker vi om egentlig? Forståsegpåere omtaler det som gift. Det er visst ikke meningen at man skal dra på seg syre i tide og utide. På vei ned fra Røverkollen fredag følte jeg meg som en tikkende syrebombe. Hadde jeg brukket foten måtte folk i verneutstyr rykket ut og fiksa meg.
Det har også blitt en skikkelig langtur. 3 mil faktisk. Når sant skal sies har jeg aldri løpt så lang før. Tok det veldig rolig og drakk store mengder solbærsaft. Den safta, eller sirupen som det mer riktig heter, inneholder 11% sukker. Tror glykogenlagrene var fullere etter endt tur enn ved oppstart. Beina var fine og kunne nok klart en drøy mil til. Men maraton står ikke på programmet. Har liksom ikke ubegrensa muligheter til 3-timer treningsturer.
Sånn ble uka, oppsummert:
Mandag: 9 km rolig morgenjogg i skogen. 45/15-intervaller på kvelden. 3x10 i 15 km/t
Tirsdag: over+under terskel, kontrollert på mølle. 7 km rolig skogstur på kvelden
Onsdag: 17 km rolig morgenjogg i skogen
Torsdag: 9 km moderat i skogen
Fredag: 13 km med tempo opp på Røverkollen (konkurrerer med meg selv om å komme opp raskest mulig)
Lørdag: Slaraffenliv
Søndag: 30 km rolig skog og asfalt
To uker til Birken. Trening etter innfallsmetoden, men i langt mindre omfang enn denne uka. Ambisjonene for løpet er lagt på hylla til neste år, men jeg gleder meg til løpet. Håper bare finværet roer seg før den tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar