Lørenskog halvmaraton

Dersom målet er å løpe halvmara på 1:30 en gang i løpet av livet, må man på ett eller annet tidspunkt begynne å løpe halvmaratoner. Denne åpenbaringen førte til en påmelding på Lørenskog halvmaraton, som gikk av stabelen forrige helg.

Utgangspunktet kunne ikke vært bedre. Så lenge jeg klarte å unngå å knekke beinet under løpes gang måtte det bli pers. I tillegg var overoppheting lite sannsynlig (i oktober). Utover pers var målsettingen å løpe jevnt inn mot 1:40-ish. Og Styggen på ryggen, som lo av meg under store deler av Sentrumsløpet, skulle få seg en alvorlig knekk i selvtilliten.

Dro som forventet avgårde i litt høyere fart enn planlagt. Men farten føltes bra, og jeg fant en fin flyt tidlig i løpet. Jevn løping viste seg å være ganske behagelig. Når løypa er relativt flat og gjentar fire identiske runder, er det ganske enkelt også. Tøyde ikke strikken før den siste kilometeren.

Persen ble på rett over 1:37. 7 minutter igjen. Det er et greit utgangspunkt. Men neste løp skal jeg vurdere å pushe litt mer.