Før Sentrumsløpet konstaterte jeg at jeg trengte et par konkurransesko. Hadde mest lyst på Adidas Hagio, men fant dem ikke noe sted. Det var generelt dårlig med konkurransesko å oppdrive. Mulig det var flere enn meg som tenkte at Sentrumsløpet ga en god unnskyldning til å investere. Etter bomtur på Løplabbet og G-Max fant jeg et par Mizuno Wave Hitogami på XXL.
Har en forkjærlighet for Mizuno, men visste lite (les: ingenting) om Hitogamiene. Etter litt surfing fant jeg ut at Hitogami er resultatet av at Mizuno har kryssa Musha og Ronin. Jeg har ikke erfaring med noen av forgjengerne, men jeg vet at Mizuno sitter perfekt på de breie føttene mine.
Hadde løpt et par-tre runder i skoa før Sentrumsløpet, uten å bli helt overbevist. Passformen var smæck on og de var lette og fine. Men jeg savna litt mer respons i frasparket. At Sentrumsløpet ble en stusselig affære var ikke skoa sin feil, men bidro likevel en midlertidig parkering i skoskapet.
Etter noen uker tok jeg dem frem på ny og brukte dem på intervaller og korte tempoturer. Etter å ha kommet litt skeivt ut, fant vi tonen. Virkelig. Responsen kjentes bedre. Fartsfølelsen kom. Har lest en test av skoa som mener at de må løpes inn. Jeg tror det stemmer.
Mizuno Wave Hitogami oppleves som enkle og relativt minimalistiske sko, selv om de har en dropp på 9mm. 183 gram i størrelse 39 er lett og fint. Her er det lite unødvendig fiksfakseri.
Overdelen i mesh er tynn og sømløs som gir null blemmer eller røde punkter og som puster bra
Såla er myk og ganske snill med beina. Det er delte meninger om Wave-plata som Mizuno bruker på flere av modellene sine, men jeg liker sko med Wave-konseptet.
Og jeg liker Mizuno Wave Hitogami.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar