Utgangspunktet før start var to uker med minimalt med løping. Altså daffe bein, eller alternativt godt restituerte bein.
Jeg startet hardt - som vanlig. Men hard start var faktisk planlagt. Jeg hadde sett film av løypa og visste at det snart ville bli smalt. Veldig smalt. Gidder ikke å løpe i kø og svi av krutt på å kjempe meg forbi i buskas ved siden av stien.
Lett og ledig de første 700 meterne, men så begynte det å bli tyngre. Ble passert av de første kvinneløperne. Rundt 1 km løp det forbi to til. (Damer altså. Det er jo dem jeg konkurrerer med og mot. Gutta/gubbene bryr jeg meg ikke så mye om). Fikk nok av forbiløping, og jeg satte opp tempoet litt. Det gikk fra tyngre til tungt. Skikkelig. Pulsen krøp stadig nærmere max og jeg fikk vondt i armene. (Armene liksom. Som om de hadde noe å klage på).
Etter drøye 1300 m flatet det ut. Hadde hatt en løper i ryggen de siste hundre meterne opp bakken og endelig kunne jeg dra ifra. Midtpartiet i løypa omtales som litt "teknisk krevende". Jeg har aldri hatt tålmodighet til teknikktrening, men her fikk jeg likevel uttelling for å løpe mye i og utenfor sti. Kunne nok likevel dratt på mer over røtter og trær, forbi gjørmehull og langs bekkefar, men jeg hadde lest om et svært bratt sluttparti.
Og bratt var det. Sånn håndflate-på-knærne bratt. Sånn koble-ut-hjernen-kjøre-på-autopilot bratt. Det sto noen ferdig-løpte deltagere og heiet i bratta. "Kom igjen, ikke langt igjen nå". Hyggelig det. Men kan dere ikke være litt mer presis? Nøyaktig hvor jævla langt er "ikke langt"? Endelig, der var mål. Kunne lagt inn en spurt. Kunne det. Neste år kanskje.
Sliten som f ved målgang er fint. Selv om jeg fortsatt er dårlig til å disponere løp har jeg litt flinkere til å tyne ut siste rest av krefter på slutten. Har opplevd å passere målstreken og så oppdage at jeg fint kunne løpt lengre. Det blir liksom helt feil. I likhet med de to tidligere MIM-løpene har jeg null sammenligningsgrunnlag, men er fornøyd med godfølelse gjennom løpet og en pulsprofil som viser at jeg har strukket strikken. 23:11 sa klokka. 9. plass sa resultatlista.
Vant premie-gavekort etterpå. Hurra! Påskudd for å (over)fylle gangen med enda et par sko.
Gaupekollen neste!
Flott lesestoff ;-) Jeg spratt inn bakerst i rekka (siden jeg jo måtte avlegge en korrekt og fin start) og jeg var dermed forberedt på at det kom til å bli kø på stien - for å legge inn en start-spurt for å komme forbi feltet på de første hundre meterene var ikke et alternativ for meg ;-) Likevel gikk det an å komme forbi noen steder.... men så ble det fort (for min del!) litt for behagelig å bare ligge bak i beina på de forran og da ble løpet der etter: jeg fikk ikke tatt ut alt (men det var jeg jo forberedt på siden jeg skulle være starter) og var (heldigvis) ikke helt sluttkjørt da jeg kom til toppen. MEN, det var jo kjempegøy og etter min mening så er dette en veldig fin løype - teknisk men fin!
SvarSlettkanskje vi ses på Gaupekollen opp da ;-)
Jeg syns det var en kjempefin løype! Deltok på Rett til værs og Fagervann opp tidligere i sommer og syns disse løpene er unike pga stemningen blant deltagerne, dugnadsånd hos arrangørene og løypene. Skjønner at du er og har vært tungt inne på arrangør-siden Silja, vil bare si at jeg er veldig takknemlig for at du og dere har laga et så bra opplegg. Sporty av deg å stille til start etter å ha gjennomført startinga for oss andre! Sånn løypemessig er Sellanrå favoritten blant MIM-løpene så langt. Vi sees kanskje på/i Gaupekollen!
Slett